NAZA tilbakevist

IDFs skriftlige svar, påstand for påstand

1. oktober 2026 publiserte Det israelske forsvaret (IDF) et ti sider langt svar. Der heter det at filmen består av vitnesbyrd fra anonyme personer som i hovedsak beskriver erfaringer fra en begrenset, innledende fase av en prosess med mange flere trinn. Ifølge svaret utelater filmen kontekst som er avgjørende for å forstå krigen, og forsterker fordreiningen gjennom manipulerende klipping og hentydninger til historiske grusomheter.

Det begynner med tittelen. NAZA er det hebraiske akronymet for nezek agavi, utilsiktet skade, et faguttrykk som brukes av alle militære styrker som følger loven. «Paradoksalt nok fremstiller filmen den ekstraordinære innsatsen og grundigheten IDF legger i å anslå slike skader ved angrep, som et bevis på likegyldighet overfor sivile liv. I virkeligheten er det et folkerettslig krav å vurdere forventet skade på sivile ved angrep.» Militære sjefer bruker denne vurderingen til å avgjøre om et angrep er lovlig, innføre flere forholdsregler, endre planen eller avlyse angrepet.

IDF Spokesperson's Unit 1. oktober 2026

Tre svakheter ved måten filmen ble laget på

1. 01

   Vitner uttaler seg om mer enn de kjenner til

   De intervjuede beskrives som etterretningspersonell. Beretningene deres gjelder tidlige faser av etterretningsarbeidet, ikke planlegging og godkjenning av angrep, som ligger hos operative enheter. Et foreløpig anslag over sivile i nærheten av et mål er ikke det endelige anslaget som lå til grunn for et gjennomført angrep: Å rette angrepet mot bare en del av målet, endre våpen eller tidspunkt, eller evakuere etter varsling kan endre anslaget betydelig. Faglig uavhengige juridiske rådgivere vurderer angrepene, og under krigen begrenset eller endret militære sjefer angrep, sendte angrepsplaner tilbake til ny vurdering eller avslo dem på grunn av forventet skade på sivile.

2. 02

   Ingen verifisering

   Utover anonyme beretninger viser filmen ikke til direktiver, dokumentasjon eller andre opplysninger som underbygger påstandene. Ingen av de angivelige angrepene identifiseres med mål, dato, sted eller drepte og sårede, så ingen seer kan etterprøve dem. I strid med anerkjent journalistisk praksis forela ikke filmskaperne anklagene sine for IDF før publisering.

3. 03

   Utelatt kontekst

   Filmen legger liten vekt på massakren 7. oktober, som forklarer trusselen Hamas utgjorde, og hvorfor Israel gikk til krig; på at Hamas plasserte sine terrorister, våpen og sin infrastruktur i og under sykehus, FN-anlegg, skoler og moskeer og kjempet i sivile klær; og på tiltakene for å beskytte sivile: avlyste angrep, en egen enhet for å begrense skade på sivile som sendte ut varsler og fulgte med på hvor sivile befant seg, uavhengige juridiske rådgivere og mer enn 3.9 millioner tonn mat som er brakt inn i Gaza siden oktober 2023.

Filmens påstander og IDFs svar

1. Filmen

   Det var godkjent at 500 sivile kunne bli drept i ett enkelt angrep.

   IDF

   IDF har aldri planlagt, godkjent eller gjennomført et angrep i Gaza der det var forventet at 500 sivile, eller noe i nærheten av dette antallet, ville bli drept. Ingen har på seriøst grunnlag hevdet at et angrep har ført til noe i nærheten av et slikt dødstall. Filmskaperne tok med påstanden i traileren, selv om de ikke kunne ha verifisert den.

2. Filmen

   Lavere rangerte terrorister kunne angripes med opptil 20 forventede sivile drepte, høytstående ledere med 200.

   IDF

   Påstanden forveksler en terskel for hvem som må godkjenne et angrep, med tillatelse til å angripe, og en database med en målliste. En slik terskel avgjør bare hvem som kan godkjenne et angrep; den angir ikke et tillatt antall døde, og hver militær sjef må fortsatt vurdere proporsjonaliteten i hvert enkelt angrep. Krav om godkjenning på høyere nivå når visse tall overskrides, er vanlig i vestlige militære styrker. Det har aldri eksistert noen terskel på 200.

3. Filmen

   Lavender er en liste over personer som skal drepes.

   IDF

   Lavender er en database som sammenholder etterretningskilder for å holde opplysninger om terrorister oppdatert. At en person er registrert der, gjør ham ikke til et mål, langt mindre gir det tillatelse til et angrep.

4. Filmen

   NAZA-tallet skiller ikke mellom voksne og barn.

   IDF

   Det er nettopp dette internasjonal humanitærrett krever: En sivil er en sivil uansett alder, og ingen sivile liv er mindre verdt. Gjennom hele krigen førte tilstedeværelsen av sivile, og særlig barn, til at militære sjefer avlyste, utsatte eller endret angrepsplaner.

5. Filmen

   Sivile dødsfall ble aldri undersøkt etter angrep.

   IDF

   Flere IDF-enheter gjennomgår resultatene av angrep, inkludert rapporter om skade på sivile. De intervjuede tilhørte ikke disse enhetene. Gjennomgangene førte til evalueringer av hundrevis av hendelser, og den militære generaladvokaten avgjør om det skal åpnes strafferettslig etterforskning.

6. Filmen

   Kunstig intelligens genererte titusenvis av mål som ble angrepet.

   IDF

   Kunstig intelligens avgjør verken om et objekt eller en person er et mål, eller om et mål skal angripes. Menneskelige analytikere identifiserer mål etter fastsatte prosedyrer; en etterretningsoffiser med nødvendig fullmakt godkjenner dem; en bredere planleggingsprosess munner ut i en operativ sjefs beslutning i samsvar med folkeretten. Dataverktøy hjelper bare analytikerne med å sammenholde opplysninger de allerede har samlet inn.

7. Filmen

   Soldater skjøt mot sivile nær steder der nødhjelp ble delt ut.

   IDF

   IDFs direktiver forbyr angrep rettet mot sivile. I nærheten av utdelingsstedene tillot engasjementsreglene bare ild mot terrorister og mistenkte som utgjorde en umiddelbar trussel. Utdelingsstedene lå i en krigssone der terrorister bevisst blandet seg inn i folkemengden. Etter tragiske hendelser ble det gjennomført evalueringer, lagt til adkomstveier, skilt og sperringer, og ekstraordinære hendelser ble henvist til generalstabens mekanisme for faktaundersøkelser.

8. Filmen

   Bygninger der en fjerdedel av beboerne fortsatt var til stede, ble bombet «i henhold til algoritmen» fordi beboerne var blitt advart.

   IDF

   En algoritme har aldri avgjort om et angrep skal gjennomføres. Et angrep tar utgangspunkt i et militært mål; uten et slikt mål planlegges ingenting, uansett hvor mange sivile som er til stede. En advarsel gir aldri adgang til å se bort fra sivile som blir værende. Der Hamas gjorde grupper av bygninger om til kampområder, måtte hver bygning likevel utpekes som mål hver for seg og oppfylle kravene i en proporsjonalitetsvurdering.

9. Filmen

   Det spredte seg en oppfatning i IDF om at det ikke finnes sivile i Gaza som står utenfor konflikten.

   IDF

   Skillet mellom stridende og sivile er nedfelt i alle IDFs direktiver om målutvelgelse. Én intervjuedes opplevelse er ikke representativ for IDF, organisasjonens sjefer eller ordrer, og heller ikke for varslingene, den grundige planleggingen og de avlyste angrepene som omsetter dette skillet i praksis.

10. Filmen

    En av de intervjuede ble spurt om dette var folkemord, og svarte ja.

    IDF

    Anklagen er opprørende og grunnløs. Å be personer som ikke er eksperter, og som ikke deltok i beslutninger på kommandonivå, om deres personlige syn på et juridisk begrep er manipulerende og irrelevant. Folkemord krever en særskilt hensikt om å ødelegge en gruppe, og noen slik hensikt har aldri eksistert. Krigens mål var å nedkjempe Hamas og bringe gislene hjem; IDF varslet, avlyste angrep og la til rette for nødhjelp for å beskytte nettopp den befolkningen filmen hevder at IDF ønsket å ødelegge.

«Krigens tragiske konsekvenser rettferdiggjør ikke at fakta fordreies. En seriøs diskusjon om skade på sivile krever en grundig redegjørelse for hvordan beslutningene faktisk ble tatt. Det er nettopp dette filmen ikke gir.»