Påstanden om folkemord

«Folkemord» er et juridisk begrep. Om det gjelder krigen i Gaza, er omstridt. Dette innlegget legger fram den juridiske definisjonen og partenes standpunkter uten å felle noen dom.

Den juridiske definisjonen

Konvensjonen om forebyggelse og straff av folkemord fra 1948 lister opp handlinger som å drepe medlemmer av en gruppe, påføre alvorlig fysisk eller psykisk skade, påtvinge levekår beregnet på å føre til fysisk tilintetgjørelse, hindre fødsler og tvangsoverføre barn. En handling regnes bare som folkemord dersom den begås med hensikt om helt eller delvis å tilintetgjøre en nasjonal, etnisk, rasemessig eller religiøs gruppe som sådan. Domstolene behandler beviset for denne hensikten som det sentrale spørsmålet. Et høyt dødstall avgjør det ikke i seg selv.

Bakgrunnen

Den 7. oktober 2023 angrep Hamas-ledede krigere lokalsamfunn og militærposter i Sør-Israel. Ifølge offisielle israelske tall ble omtrent 1 200 drept, og 251 personer ble tatt som gisler inn i Gaza. Israel innledet deretter en militærkampanje i Gaza. Israelske myndigheter sier at målet er å nedkjempe Hamas som militær styrke og å få hjem gislene. De sier at Israels forsvarsstyrker (IDF) varsler før angrep, slipper nødhjelp inn i Gaza og har gjennomført operasjoner for å redde gisler, og at Hamas kjemper fra sivile områder, også i nærheten av sykehus og skoler.

Standpunktene

Sør-Afrika anla sak mot Israel ved Den internasjonale domstolen og hevdet brudd på folkemordkonvensjonen. Israel avviser anklagen. Domstolens kjennelser om midlertidige tiltak var ikke en avgjørelse om hvorvidt folkemord hadde funnet sted. Irland ba domstolen om å tolke konvensjonen bredere. Anti-Defamation League og andre juridiske observatører sier at Israels opptreden ikke når den juridiske terskelen for folkemord. Andre jurister og organisasjoner er uenige. De hevder at krigens mønster, antallet sivile dødsfall og forholdene i Gaza når denne terskelen. Israel og kritikerne er også uenige om tallene på sivile tap, om virkningen av restriksjonene på nødhjelp og om hvordan uttalelser fra israelske myndighetspersoner skal forstås.

Hva intervjuene tilfører

Naza: Den sanne historien er en israelsk dokumentar fra 2026 med intervjuer med høytstående IDF-befal og etterretningsoffiserer, delvis filmet om natten på hustak i Tel Aviv. De intervjuede beskriver engasjementsreglene de sier at IDF fulgte: et angrep krever godkjenning som avhenger av grad, personer som ikke er bevæpnet, blir ikke tatt som mål, og «når det er tvil, skyter du ikke». De sier at sensitive steder som skoler, sykehus, moskeer og klinikker var markert, og at sivile ble varslet og bedt om å forlate området. Filmen er gratis å se, med engelske undertekster, på https://nazadocumentary.com/nb/film.