NAZA vinner en Critics Choice-pris. Her er det filmen tar feil i

Prisen

Søndag 8. november 2026 vant NAZA prisen for beste politiske dokumentar under den 11. årlige Critics Choice Documentary Awards, holdt i Edison Ballroom i New York, ifølge listen over vinnere fra Critics Choice Association. Filmen, av Yuval Abraham og Rachel Szor og utgitt i samarbeid med The Guardian, var også nominert til prisen for beste dokumentarfilm, som gikk til You Can See Everything. I september vant NAZA juryens spesialpris ved filmfestivalen i Venezia.

En pris bedømmer en film som film. Den sjekker ikke det filmen påstår. Her er det som dokumentasjonen viser om NAZAs påstander.

Undertekstene sier mer enn soldatene gjorde

De fleste i NAZAs publikum snakker ikke hebraisk. De kjenner det soldatene sa bare fra de engelske undertekstene, og flere steder sier undertekstene mer enn soldaten gjorde.

En soldat sier på hebraisk: «Det var en godkjenning på liksom 500 for én person.» Den engelske underteksten lyder: "There was approval once to kill 500 for one human target", altså «Det var en gang en godkjenning for å drepe 500 for ett menneskelig mål». Forbeholdet er borte, og drapet er lagt til, og dette er påstanden filmen la i traileren.

En annen soldat peker på en leilighet på skjermen sin og navngir hvem som bor der: «Ahmed og hele familien hans.» Underteksten lyder: "Ahmed and his family will die", altså «Ahmed og familien hans vil dø».

En tredje taler om en følelse: «Følelsen er at det er dette som må gjøres.» På skjermen blir det: "The sense in Israeli society is that that’s what we should do", altså «Følelsen i det israelske samfunnet er at det er dette vi bør gjøre». Én manns følelse tillegges et helt land. De talte ordene og undertekstene står side om side, med klippene, på siden vår der vi tilbakeviser NAZA.

Israels forsvar: «fullstendig usant»

IDFs talspersonenhet svarte direkte på påstanden om 500: «Dette er fullstendig usant. IDF har aldri planlagt, godkjent eller gjennomført et angrep i Gaza der det var forventet at 500 sivile, eller i nærheten av så mange, ville bli drept.»

Den sa at filmen «bygger på anonyme vitnesbyrd fra personer hvis identitet ikke kan verifiseres, heller ikke om de tjenestegjorde i IDF, hvilken funksjon de eventuelt hadde, eller om de var involvert i forholdene anklagene gjelder.» Filmskaperne hadde ikke forelagt IDF anklagene før lanseringen og ga heller ikke forsvaret en kopi av filmen da det ba om det. I et ti sider langt skriftlig svar den 1. oktober 2026 sa IDF at filmen «gir et fordreid, villedende og uredelig bilde av IDFs prosess for målplanlegging og gjennomføring av angrep.» Hver uttalelse, og IDFs svar på hver av filmens påstander, står i delen om hva Israels forsvar sa.

Hva kritikerne fant

Flere av de skarpeste kritikerne er motstandere av Israels regjering. Gravejournalisten Raviv Drucker sa til Yuval Abraham: «Som journalist tror jeg ikke jeg ville ha sendt dette. For du legger ikke frem noen dokumentasjon som underbygger de svært, svært alvorlige forholdene de beskriver.»

I The Atlantic skrev Gal Beckerman: «Ingen av påstandene er underbygd av andre kilder. Mangelen på datoer, navn og konkrete detaljer utover det intervjuobjektene husker, gir kritikerne en uheldig åpning.» Om det ene intervjuobjektet som kaller det folkemord, skrev han at vedkommende bruker ordet «bare etter å ha blitt ledet dit av en av filmskaperne, Yuval Abraham.»

Offiserer som arbeidet i systemet forklarte hva tallene betyr. «NAZA 20 var ikke en tillatelse til å drepe 20 mennesker,» skrev oberstløytnant (res.) Yair Miron i den militære etterretningstjenesten. «Det var en klassifisering som ble brukt til å sende et foreslått angrep gjennom riktig prosess for vurdering og godkjenning.»

Omer Shem Tov, holdt som gissel av Hamas i 505 dager, skrev i The Wall Street Journal: «Det som brakte denne krigen til Gaza – Hamas’ massakre og gisseltaking 7. oktober 2023 – ligger i stor grad utenfor filmens ramme.» Hele settet med funn, hvert av dem med lenke til kilden, står i delen om hva kritikerne fant.

Svaret er bevisene

NAZA ber publikum sitt om å stole på anonyme stemmer. Naza: Den sanne historien gjør det motsatte. Soldatene som taler i den, er identifisert gjennom rollene sine i krigen, og vitnesbyrdet deres vises sammen med opptak fra kroppskamera, drone og cockpit, inkludert angrep som ble avlyst fordi sivile var i nærheten. Se den, og døm hvilken film som viser bevisene sine.