Joey Low

To flyktninger og et løfte

Foreldrene til Joey Low var flyktninger. Moren hans, Hannah, ble født i Berlin og kom til New York som fjortenåring etter at familien hadde reist gjennom Belgia, Frankrike og Cuba. Faren hans, Eddy, ble født i Wien og kom til Amerika med familien i 1939, tretten år gammel. De giftet seg i 1949 og oppdro barna sine med takknemlighet overfor landet som hadde tatt dem imot.

De sendte alle barna til Ramaz, en jødisk dagskole på Manhattan, slik at de skulle kjenne sin egen kulturarv. Low gikk der fra barnehagen til og med tolvte klasse, før han begynte på NYU, slik moren hadde gjort. Det foreldrene lærte ham, sier han, var enkelt: respekt for innvandrere og flyktninger, stolthet over å være jøde og en dyp tilknytning til Israel. «Disse verdiene har preget hele livet mitt.»

Israel, 1973

I sitt tredje studieår, fra 1971 til 1972, studerte Low ved Det hebraiske universitetet i Jerusalem. Da jom kippur-krigen brøt ut i oktober 1973, vendte han tilbake til Israel som frivillig. Han har sagt at denne erfaringen befestet båndet hans til Israel for resten av livet.

2002: å sende mennesker, ikke talspersoner

Våren 2002 rammet selvmordsangrep hjertet av israelske byer. Etter pesach-massakren på Park Hotel i Netanya 27. mars innledet Israel Operasjon Forsvarsskjold, som store deler av verden fordømte. Det som bekymret Low, var ikke bare terroren, men også hvordan Israel ble framstilt: Han mente at mediene ikke forklarte hvorfor Israel måtte beskytte innbyggerne sine, og amerikanske turister hadde sluttet å komme.

Hvis amerikanerne ikke ville komme til Israel, tenkte han, kunne unge israelere dra til Amerika. I april 2002 tok han med tre unge israelere til amerikanske universiteter, deretter to unge menn som nettopp hadde kjempet i Jenin. I løpet av noen måneder hadde han intervjuet hundrevis av kandidater og sendt 48 av dem, alle nylig dimittert fra militæret og med flytende engelsk, i grupper på tre på to ukers turneer til høyskoler, universiteter, kirker, synagoger og videregående skoler. De overnattet på studenthjem og levde side om side med studentene. «Jeg ville ikke at disse unge israelerne bare skulle holde foredrag for amerikanske studenter», skrev han. «Jeg ville at de skulle møte dem, leve sammen med dem, lytte til dem og knytte bånd til dem.»

Dette ble til Israel at Heart. I løpet av to tiår har mer enn tusen unge israelere reist med organisasjonen rundt i Amerika, deretter i Europa og Sør-Amerika, der Low lette etter israelere som snakket det lokale språket. Helt fra starten sørget han for at hver gruppe på tre hadde med en israeler med etiopisk bakgrunn, som kunne fortelle om diskriminering ut fra egne erfaringer og svare på påstanden om at Israel er en apartheidstat. En avisreportasje om arbeidet hans kalte utsendingene «Israels beste ambassadører».

Et stipend og en ny generasjon

I 2006 oppsøkte Low professor Uriel Reichman, grunnleggeren av IDC Herzliya, nå Reichman University, og tilbød stipender til israelske studenter med etiopisk bakgrunn. Han satte kravene selv: gode engelskkunnskaper, tjeneste i militære eliteavdelinger og framfor alt lederegenskaper. Israel at Heart-programmet er nå inne i sitt tjuende år. Mer enn 250 studenter har fullført utdanningen, mer enn 45 studerer, og omtrent 15 kommer til hvert år. I dag ledes programmet av Ester David, som selv har fullført det og som reiste til USA med Israel at Heart i 2002.

Samme år utnevnte IDC Herzliya Low til æresmedlem «som anerkjennelse for hans fremragende bidrag til israelsk offentlig diplomati, staten Israels framtid og det jødiske folk». Han har også sittet i styret for American Friends of IDC Herzliya og i Hillels internasjonale forstanderskap.

Screams Before Silence

Etter 7. oktober var Low eksekutiv produsent for Screams Before Silence, dokumentaren fra 2024 med Sheryl Sandberg om den seksuelle volden Hamas-terrorister begikk under massakren. På Herzliya-konferansen i juni 2024 sa han at filmen var uavhengig: «Filmen var et uavhengig prosjekt; vi tok ikke imot penger fra regjeringen.» Grunnen til at han støttet den, var den samme som fikk ham til å starte Israel at Heart: «Jeg elsker Israel, jeg har elsket Israel hele livet.»

Hvorfor han støtter Naza: Den sanne historien

Low støtter Naza: Den sanne historien som støttespiller og rådgiver. Filmen bygger på ideen han har arbeidet etter siden 2002: at de som taler Israels sak mest overbevisende, er israelerne som selv var der, og som forteller hva de så med egne ord. En av de unge israelerne hvis arbeid i Washington han en gang støttet, Marina Naomi Smolyanov, er nå en del av filmteamet.