Hamas og humanitær hjelp

To beretninger om samme vei

Nødhjelp til Gaza blir ofte omtalt som et antall lastebiler. Israels koordinator for regjeringens aktiviteter i territoriene (COGAT) registrerer hva som kommer inn, og publiserer tall på gaza-aid-data.gov.il. I tall fra våpenhvileperioden oppga COGAT omtrent 600 humanitære lastebiler om dagen gjennom israelske grenseoverganger, de fleste med mat. Disse tallene registrerer innførselen. De registrerer ikke hva som skjer mellom grenseovergangen og personen nødhjelpen var ment for, og det er der beretningene spriker mest.

Soldatene snakker om Hamas-krigere i sivile klær, gisler holdt i hjem, og nødhjelp og Hamas. Dette innlegget handler om nødhjelp og Hamas. Det legger fram hva ulike kilder sier, og oppgir hvem som står bak hver påstand.

Februar 2009: UNRWA stanser import

Den tidligste kilden her er en uttalelse fra UNRWA. Den 6. februar 2009 kunngjorde UNRWA at organisasjonen stanset all import av nødhjelp til Gaza etter at mat var blitt konfiskert. Organisasjonen sa at natt til 5. februar ble ti lastebillass med mel og ris, 200 tonn ris og 100 tonn mel, tatt fra Gaza-siden av grenseovergangen Kerem Shalom av lastebiler som var innleid av sosialdepartementet. Den 3. februar ble ifølge UNRWA 3 500 tepper og mer enn 400 matpakker tatt fra et distribusjonslager i Beach Camp i Gaza by. UNRWA sa at de ansatte hadde nektet å overlevere forsyningene til departementet, og at politiet deretter brøt seg inn i lageret.

UNRWA sa at stansen ville vare til nødhjelpen var levert tilbake og organisasjonen hadde fått troverdige forsikringer fra Hamas-regjeringen i Gaza om at det ikke ville skje igjen. Generalsekretær Ban Ki-moon ba om at maten ble levert tilbake. Hamas-tjenestemenn beskrev hendelsene som en feil og antydet at varene ville bli gitt tilbake.

Påstander om omdirigering i denne krigen

Israels forsvarsstyrker (IDF) har offentliggjort video som de sier viser væpnede menn som tar kontroll over nødhjelpskonvoier. I en presentasjon i juni 2025 beskrev IDF konfiskering, smugling, skumming og beskyttelsespenger. IDF sier at Hamas-operative sluttet seg til konvoier åpent eller i forkledning, og at beslaglagte dokumenter og avlyttede samtaler viser at nødhjelp ble brukt som inntektskilde og forsyning for Hamas-krigere. IDF har snakket om kvoter på omtrent 15 til 25 prosent av lassene i noe Hamas-materiale som ble offentliggjort. Dette er IDFs påstander. Hamas benekter å ha tatt nødhjelp.

BBC-reportasjer i 2025 beskrev omdirigering av nødhjelp utført av Hamas. BBCs dekning av krigen formidlet også andre syn: FN-organisasjoner sier at de har overvåkingsmekanismer på plass, og israelske og amerikanske tjenestemenn sier at tidligere distribusjonssystemer ble rammet av tyveri. Amerikanske tjenestemenn har vist til anslag om at Hamas tar en stor andel av nødhjelpsøkonomien gjennom videresalg, og disse anslagene varierer. En annen amerikansk analyse av tap som partnere har rapportert av USA-finansierte forsyninger, har blitt lest slik at den fant mindre systematisk tyveri i et smalere utvalg. Utvalgene og tidsperiodene er forskjellige.

FNs sporingsvindu i 2025

I august 2025 publiserte Foundation for Defense of Democracies (FDD) et notat om sporingen av nødhjelpslastebiler utført av FNs kontor for prosjekttjenester (UNOPS). FDD sa at mellom 19. mai og 5. august 2025 krysset mer enn 2 600 lastebiler fra Israel inn i Gaza, og at bare omtrent 300 nådde fram til de tiltenkte bestemmelsesstedene. FDD beskrev 2 309 lastebiler som stanset underveis langs leveringsrutene, 88 prosent av dem som skulle leveres i den perioden. Som FDD påpekte, oppga ikke UNOPS-dataene hvem som tok hver lastebil. Dataene registrerte stans utført av væpnede aktører eller av sultne mennesker.

Det tallet dekker én periode. Det er ikke et tall for hele krigen. Tom Fletcher, FNs undergeneralsekretær for humanitære saker, hadde sagt at det store flertallet av nødhjelpen når fram til sivile. FDD brukte UNOPS-tallene til å bestride den uttalelsen for den perioden.

I de samme månedene ble Gaza Humanitarian Foundation, en privat distribusjonsmodell, opprettet med amerikansk og israelsk støtte, med den uttalte forutsetningen at Hamas ikke skulle kontrollere overleveringen. FN-organisasjoner kritiserte den modellen. Den 5. august 2025 sa COGAT at Israel ville tillate kontrollert innførsel av varer gjennom lokale kjøpmenn, med bankoverføringer og tilsyn, for å øke volumet og redusere avhengigheten av innsamling via FN og internasjonale organisasjoner. Slipp fra luften og en USA-støttet brygge til sjøs ble også brukt på ulike tidspunkter i krigen.

Grenseoverganger, godkjenninger og inspeksjoner

Kerem Shalom er den viktigste grenseovergangen for varer inn til Gaza i sør. Israelske tjenestemenn sier at Hamas har skutt mot den, og at grenseovergangene stenges når det skytes. OCHA og andre humanitære FN-publikasjoner har ofte beskrevet stengte grenseoverganger som tilgangsbegrensninger, og nevner ikke alltid beskytningen.

COGAT sier at det ikke er noe mengdetak på godkjente legemidler. Israel sier at landet inspiserer varer med dobbelt bruksområde, som sement, rør og elektronikk, fordi de kan brukes til sivile eller militære formål. FN-organisasjoner og hjelpeorganisasjoner sier at inspeksjoner og køer forsinker nødhjelpen. I notater fra våpenhvileperioden rapporterte COGAT mer enn 70 000 kubikkmeter vann om dagen og anslo at 70 til 80 prosent av de humanitære lastebilene fraktet mat.

Innførsel til Gaza og levering til mottakerne er separate trinn, og kildene ovenfor er uenige om hvor og hvorfor nødhjelp går tapt mellom dem.

Hva filmen tilfører

Filmen er en samling intervjuer, ikke et produkt fra FN eller COGAT. Soldatene beskriver netter da beslutninger om grenseoverganger, konvoier, målvalg og gisler overlappet. Beretningene er deres egne og avgjør ikke spørsmålene ovenfor.