7. oktober, time for time: morgenen da Hamas brøt gjennom

06.29 til 07.00

Begynn med datoen, for Hamas valgte den. Det var simchat tora og lørdag. I mørket før daggry sov folk i Gaza-konvolutten, var på nattskift eller danset fortsatt. Klokken 06.29, ifølge IDFs undersøkelse av leiren Nahal Oz, traff en kraftig rakettsalve basen mens kvinnelige observatører meldte om bevegelse ved gjerdet. Golani-soldater langs linjen så den samme rakettbeskytningen vekke grensen klokken 06.30.

Hvor stor var salven? En senere IDF-opptelling sa at krigen begynte med rundt 2 500 raketter. En rekonstruksjon av massakren satt sammen fra israelske undersøkelser anslo dagens total til over 4 300; en tverrpolitisk parlamentarisk sammenstilling fra 2025, basert på senere israelske data, snakket om nesten 5 000. Tallene varierer. Formålet gjør det ikke. Sirenene skar gjennom sør, deretter mot Ashkelon, midten av landet, Tel Aviv og Jerusalem, mens sivile søkte ned i sikringsrom og tilfluktsrom langs veiene. Jernkuppelen avskar de fleste av de innkommende prosjektilene. Den kunne ikke avskjære alle. Og den kunne ikke stoppe menn på bakken.

Det var poenget med rakettene: dekning. Under larmen sprengte og bulldoserte enheter fra Hamas og Palestinsk islamsk jihad grensebarrieren. En tidlig rekonstruksjon av slagmarken beskrev at den første bølgen slo til mot rundt 29 punkter, med droner som traff observasjonstårn og motorsykler som krysset et gjerde bygd for å stoppe nettopp det. Ved dagens slutt rapporterte en IDF-undersøkelse 119 brudd til lands, fra luften og sjøveien, og rundt 6 000 mennesker fra Gaza inne i Israel, rundt 3 800 av dem identifisert som Nukhba-terrorister fra Hamas. De kom på motorsykler, i pickuper, på paraglidere og, i et mindre forsøk fra sjøen nær Zikim, med båt. Quadkoptere angrep kommunikasjons- og observasjonsutstyr, blant annet aggregater ved foten av tårn nær grensen. Gaza-divisjonens leir i Re’im ble selv angrepet. Befal som var trent for én enkelt infiltrasjon, strevde med å forstå at mange steder var rammet samtidig. Dette var ikke et raid. Det var en plan.

Nova-festen nær Re’im, noen få kilometer fra gjerdet, var et av de første sivile målene. Tusenvis av unge mennesker, israelere og utlendinger, hadde danset mot soloppgangen. Da rakettene begynte, løp de mot biler, trær, mobile toaletter og betongtilfluktsrommene langs vei 232. Terroristene kom bak salven. En rekonstruksjon av massakren beskriver hundrevis av angripere som slo til mot skogsområdet. Den parlamentariske rapporten talte senere mer enn 370 døde der, høyere enn enkelte tidlige opptellinger for festivalen alene på rundt 260 og nær minnemarkeringer som snakker om nesten 400. Mange døde ikke på dansegulvet. Rundt halvparten til tre femtedeler, ifølge den parlamentariske opptellingen, ble drept mens de flyktet: på veien, i biler som ble meiet ned med automatild og RPG-er, eller i de små tilfluktsrommene, der granater ble kastet inn etter dem.

Ved utposten Nahal Oz så observatørene anmarsjen rundt 06.29. En IDF-undersøkelse, slik den senere ble oppsummert, fant at 162 personer var på basen den morgenen, bare 81 av dem trent for kamp. Etter salven fulgte de fleste soldatene den eneste prosedyren de hadde fått, og løp til tilfluktsrommene. Rundt 65 Nukhba-terrorister tok seg inn like etter klokken 07.00. Kvinnenes tilfluktsrom, med 31 kvinnelige soldater, ble overmannet; sju kvinnelige observatører ble tatt til fange derfra senere på formiddagen. Den samme undersøkelsen talte 53 soldater og offiserer drept i kamp i leiren og ti soldater kidnappet. Tidlige offentlige opptellinger oppga noen ganger et høyere dødstall for basen, og ikke alle sekundære framstillinger har avstemt de to. Det undersøkelsen fastslår, er nok: Utposten som skulle overvåke gjerdet, ble overkjørt i løpet av de første timene, og samfunnene bak den ble i stor grad overlatt til seg selv.

07.00 til 09.00

Så den andre bølgen. Rekonstruksjonen av massakren beskriver rundt 1 200 Hamas-terrorister den første halvtimen og rundt 2 000 terrorister til, inkludert medlemmer av andre terrorgrupper, i de to timene etter klokken 07.00. Andre terrorfraksjoner og senere plyndrere kom gjennom de samme hullene. Mohammed Deif, sjef for Hamas’ militære gren, kunngjorde angrepet i en forhåndsinnspilt melding, «Al-Aqsa-flommen», der han hevdet et første angrep med mer enn 5 000 raketter og oppfordret til et bredere opprør. Spør deg selv hvem som spiller inn en seierstale før det første skuddet. Gisler ble allerede fraktet inn i Gaza utover morgenen.

Kfar Aza, en kibbutz med rundt 900 innbyggere en kort kjøretur fra grensen, ble truffet av raketter og deretter, rundt klokken 06.45, av hangglidere, ifølge en IDF-undersøkelse oppsummert i den samme rekonstruksjonen. Rundt 100 inntrengere kom først; en andre bølge fulgte. Det lokale sikkerhetslaget, fjorten personer, kjempet mot kanskje 150 terrorister. Det meste av drapene på beboerne skjedde den første timen. Det samme sammendraget dokumenterer 64 myrdet og 19 tatt som gisler; den parlamentariske sammenstillingen oppgir 62 sivile døde i Kfar Aza. Små forskjeller av dette slaget går gjennom dagens statistikk. De endrer ikke hva som skjedde. Familier ble skutt i hjemmene og sikringsrommene sine. Noen av de verste bildene verden senere så, kom herfra.

Prøvelsen i Be’eri begynte med raketter og deretter kjøretøy ved portene. IDF-undersøkelsen delte morgenen inn i faser: bevegelse fra Gaza mot kibbutzen fra 06.30 til 06.45, deretter et bakkeangrep fra 06.45 der de første terroristene tok seg inn fra to retninger. Beboerne og den sivile beredskapsgruppen kjempet den fasen alene. Fra klokken 09.00, sier undersøkelsen, fikk fienden kontroll. De første IDF-soldatene som kom fram, ble truffet, evakuert som sårede og trukket tilbake til porten. Rundt 340 angripere skulle passere gjennom Be’eri. Hæren sa senere rett ut at den hadde sviktet i oppdraget med å beskytte beboerne. En hær som skriver den setningen om seg selv, skjuler ikke dokumentasjonen.

I Sderot, noen få kilometer fra gjerdet, gikk den første bølgen løs på politistasjonen så vel som gatene. En rekonstruksjon av massakren teller 41 terrorister i byen og 53 mennesker drept der: 37 sivile, 11 politifolk, to brannmenn og tre soldater. En annen tidlig beretning fra fronten beskrev hvordan Hamas-terrorister tok over selve stasjonen før en antiterrorstyrke stoppet angrepet på byen. Den parlamentariske rapporten grupperer Sderot med Ofakim og Netivot som tre byer som ble angrepet i det vestlige Negev, til sammen med 88 dødsfall, Sderot hardest rammet.

Nir Oz, en liten kibbutz med rundt 400 innbyggere, ble angrepet tidlig og nesten ikke forsvart av hæren. Den parlamentariske sammenstillingen fant at den hadde flest bortføringer av alle samfunn: 75 mennesker tatt levende og sju lik bortført. En beboer sa senere at av de 350 til 400 menneskene som var der da angrepet begynte, var bare rundt 200 igjen da det var over. Kampen varte i rundt åtte timer. Ingen større IDF-styrke kom i tide til å stoppe tilbaketrekningen.

Ikke alle møter endte slik. Youssef Ziadna, en beduinsk sjåfør som hadde kjørt festdeltakere til Nova, snudde bussen under beskytning og fikk med seg rundt tretti mennesker ut. Han sa senere til intervjuere, slik det er gjengitt i rekonstruksjonen av massakren, at han ville kaste seg mot døden hvis det betydde at han kunne redde liv. Soldater og politifolk som hadde fri, og kibbutzenes beredskapsgrupper gjorde det samme med geværer fra soveromsskapet. Noen samfunn holdt stand, blant dem Nir Am, ifølge en IDF-gjennomgang som ga æren til et Golani-kompani, den lokale beredskapsgruppen og forsterkninger. Mange gjorde det ikke.

09.00 til middag

Fra klokken 09.00 var angrepet ikke lenger bare den første bølgen av terrorister. Rekonstruksjonen av massakren beskriver en tredje bølge: en sivil mobb, hisset opp av Hamas’ militære sjef, som kom gjennom hullene som allerede var skåret i gjerdet. Spesialstyrker og andre forsterkninger begynte å nå deler av konvolutten, for få til å snu angrepet, nok enkelte steder til å bremse det. Gaza-divisjonens leir i Re’im var allerede rammet. I timevis manglet befalet et sammenhengende bilde, mens lokale sikkerhetskoordinatorer ropte ut sitt eget over radioen. En FDD-rekonstruksjon av de første timene påpekte at det tok flere timer å organisere et reelt forsvar ved grensen, og at flyvåpenet hadde problemer med å angripe fordi terroristene var blandet med sivile og med israelske styrker.

Ved Nova og langs vei 232 fortsatte drapene mens de som hadde overlevd den første runden, prøvde å kjøre østover. Angriperne holdt veikryss og skjøt inn i hver bil. Hamas-terrorister direktesendte bortføringer. De ville at verden skulle se på. Blant dem som ble tatt på festen, var unge sivile som verden senere skulle kjenne ved navn som gisler.

I Be’eri beskriver IDF-undersøkelsen kibbutzen som under fiendens kontroll gjennom formiddagen, med bortføringene fullført innen 13.30. I Kfar Aza gikk en andre bølge av angripere over fra å drepe til å ta fanger; først etter klokken 12.00 kom hæren i betydelig antall. I Nir Oz mistet avdelinger kontakten med befalet sitt. Ved middagstid var de fleste av de organiserte gisseltakerne allerede tilbake i Gaza. De gjenværende terroristene, fra Hamas og andre grupper, kjempet fortsatt på dusinvis av steder inne i Israel.

Ettermiddag til kveld

En større styrke av sikkerhetspersonell begynte å gå inn i Be’eri igjen rundt klokken 13.30, sju timer etter det første innbruddet. Kamp fra hus til hus mot menn som har forskanset seg i familiehjem, går sakte. En gisselsituasjon oppsto i huset til Pesi Cohen, der terrorister hadde drevet sammen sivile; israelske styrker skjøt senere mot området, også med stridsvognsgranater, i en episode IDF-undersøkelsen gikk gjennom. Undersøkelsen konkluderte med at befalet hadde uttømt mulighetene for forhandling, at stridsvognsilden skulle legge press på terroristene, og at de fleste gislene inne i huset sannsynligvis ble myrdet av terroristene. Den la fram omstendighetene rundt hvert sivilt dødsfall for de etterlatte familiene. Tapstallet for Be’eri: 101 sivile og 31 sikkerhetsfolk drept, 32 gisler tatt, hus over hele kibbutzen sterkt skadet. Den parlamentariske sammenstillingen brukte 99 sivile døde for det samme samfunnet. Det tok til neste dag å rydde kibbutzen.

Fra ettermiddagen begynte hæren å vinne lokalt. Klokken 18.00 opererte rundt 700 soldater og sikkerhetsfolk i Be’eri. Isolerte celler ble jaktet på fram til 8.–10. oktober. Rekonstruksjonen av massakren noterer at israelske luftangrep mot Gaza begynte rundt klokken 17.00. Rakettene fra Gaza stoppet ikke i skumringen. En IDF-talsmann anslo det totale antallet raketter til over 3 200 om morgenen 8. oktober.

Kvelden avsluttet ikke dagen for dem som fortsatt var innestengt i sikringsrom, eller for foreldre som oppdaterte en taus telefon. Israels første offentlige dødstall var for høye, og Israel korrigerte dem. I november 2023 justerte utenriksdepartementet anslaget til rundt 1 200, ned fra et tidligere offentlig tall på rundt 1 400, etter at noen lik ble identifisert som angripere og ikke israelske ofre. Senere sammenstillinger fortsatte å endre seg med titalls: en side om ofre hos Jewish Virtual Library oppdaterte et tidlig tall på over 1 400 først til 1 151 og senere til 1 195. Den parlamentariske sammenstillingen fra 2025, basert på senere israelske data, oppgir 1 182 drepte og mer enn 4 000 sårede, der 863 av de døde var sivile (rundt 73 prosent), og 251 mennesker ført inn i Gaza, 210 av dem levende og 41 som lik. Anti-Defamation League oppsummerer fortsatt dagen som mer enn 1 200 drepte og 251 gisler. Kvinner og barn utgjorde 27 prosent av de drepte og rundt halvparten av dem som ble tatt levende, ifølge den parlamentariske opptellingen. Borgere fra dusinvis av land ble myrdet eller bortført; thailandske landarbeidere var den største utenlandske gruppen.

Legg merke til hva den korreksjonen forteller deg. Israel publiserte et tall, kontrollerte det og senket det offentlig. Sammenlign det med tallene fra helsedepartementet som Hamas styrer, som du vil bli bedt om å godta uten spørsmål, og spør hvilken side som lar seg revidere.

Der klokken starter

Fjern retorikken, og dokumentasjonen er fortsatt tyngre enn noe slagord. Terrororganisasjonen Hamas, utpekt som det av USA og mange andre land, brukte sammen med Islamsk jihad og andre en rakettsalve som dekning for en planlagt massakre over grensen på sivile i hjemmene deres og på en musikkfestival. Lokalt politi, kibbutzenes beredskapsgrupper og en håndfull soldater kjempet før staten kunne samle en front. Da sola gikk ned, var hele samfunn i det vestlige Negev tømt gjennom drap og kidnapping, og krigen som fulgte, hadde allerede begynt. Hver senere anklage mot Israel starter klokken sin etter denne morgenen. Start din her.

Offiserene som utkjempet krigen som fulgte, forteller om den foran kameraet, presentert ut fra rollen sin, i filmen. Les så hva etterforskere dokumenterte av Hamas’ grusomheter 7. oktober og hvem gislene fra 7. oktober var, og hva som skjedde med dem.