# Hvorfor begge filmene heter Naza: det betyr utilsiktet skade

Naza er hverdagslig IDF-hebraisk for utilsiktet skade. Den ene filmen gjør ordet til en anklage. Vår viser det som den juridiske grensen et demokrati kjemper innenfor.

## Det viktigste

- NAZA (נז״א) er israelsk militær forkortelse for nezek agavi, utilsiktet skade: utilsiktet skade som forventes utover et militært mål (The Free Press; New York Times).
- Yuval Abrahams og Rachel Szors NAZA, en film på 80 minutter bygd på 24 intervjuer med skjult identitet, hadde premiere i Venezia 10. september 2026 og vant juryens spesialpris. Det israelske militæret sa at identitetene ikke kunne bekreftes (New York Times; The Free Press).
- Naza: Den sanne historien er en senere, uavhengig motfilm, som Jerusalem Post beskrev som rettet mot å tilbakevise påstandene i Venezia-dokumentaren (Jerusalem Post).
- Etter krigens folkerett vurderes utilsiktet skade på sivile ut fra distinksjon og proporsjonalitet. Forventet utilsiktet skade er ikke bevis for at sivile var målet for angrepet (Jewish Virtual Library; American Jewish Committee).

## En militær forkortelse, ikke en anklage

Begynn med ordet. I israelsk militærhebraisk er נז״א den hverdagslige forkortelsen for נזק אגבי (nezek agavi), standarduttrykket for utilsiktet skade, det som på engelsk kalles «collateral damage». Ingen fant det opp for en plakat. The Free Press sa det rett ut: Tittelen på Venezia-filmen «er en israelsk militær forkortelse avledet av nezek agavi, hebraisk for utilsiktet skade». The New York Times ga den samme avledningen og skrev at «NAZA» er «en hebraisk forkortelse for nezek agavi, eller utilsiktet skade».

Det er vanlig stabsspråk. Hebraisk markerer forkortelser med gershayim, den samme konvensjonen som gjør צבא הגנה לישראל til צה״ל. Offiserer sier «naza» slik engelskspråklige militære sier «collateral damage estimate». Ordet navngir et problem enhver profesjonell hær er pålagt å måle: Når et lovlig militært mål angripes, kan det fortsatt forventes noe skade på sivile eller sivile objekter.

Hva sier folkeretten om den skaden? Israels juridiske dokumenter, arkivert av Jewish Virtual Library, gjengir sedvaneregelen: Angrep er forbudt når de «forventes å skade sivile uforholdsmessig sammenlignet med den forventede militære fordelen», proporsjonalitetsprinsippet. De samme dokumentene er uttrykkelige om hva distinksjonsprinsippet ikke krever. Det «gjelder bare bevisst angrep på sivile, ikke utilsiktet skade på sivile under angrep på legitime militære mål». Å beregne naza er hvordan en befalingsmann anvender disse reglene. Det er ikke bevis for at sivile var målet.

Haviv Rettig Gur poengterte dette i en diskusjon av Venezia-filmen. «Å anslå sivile tap ved et framtidig angrep før man beordrer det, er påbudt etter folkeretten», sa han. «Det er en del av hvordan man vurderer proporsjonalitet.» Å behandle det anslaget som bevis for at målet var å drepe sivile, la han til, er «ikke bare feil», fordi beregningen er «bevis for at de gjorde de beregningene som kreves for å føre en krig på en moralsk måte».

Ingen eier en militær arbeidsforkortelse. Den dukker opp i orienteringer, juridiske råd og etterfølgende gjennomganger fordi IDF, i likhet med andre vestlige hærer, må skille stridende fra sivile og veie utilsiktet skade. Å bruke ordet først i en festivalkatalog gjør det ikke til noens eiendom.

## Filmen som gjorde ordet til en anklage

NAZA ble skrevet og regissert av Yuval Abraham og Rachel Szor. The Free Press rapporterte at den hadde premiere på filmfestivalen i Venezia 10. september 2026 og vant juryens spesialpris. Fox News plasserte premieren på den 83. festivalen i Venezia. The New York Times og Breitbart beskrev begge en film på 80 minutter. Times skrev at den «består av intervjuer med 24 personer beskrevet som israelske etterretningsoffiserer og soldater», som ifølge filmens egen synopsis avslører «systemene bak Israels kalkulerte massedrap på palestinske sivile i Gaza». Ingen av disse talerne er identifisert. NPRs Fresh Air rapporterte likeledes om to dusin anonyme intervjuer, filmet om natten på hustak i Tel Aviv, med endret utseende og stemmer. Dette er filmskapernes og festivalens påstander. Ingen domstol har slått dem fast.

Hvem bærer bevisbyrden her? Den som anklager. Og det israelske militæret, som ifølge Times bare hadde sett utdrag, «gikk hardt ut mot dokumentaren for å vise anonyme vitnesbyrd ‘fra personer hvis identitet ikke kan bekreftes’». Det avviste en konkret anklage om at et angrep var godkjent med rundt 500 forventede sivile dødsfall, og sa at det «aldri planla, godkjente eller gjennomførte et angrep i Gaza der 500 sivile, eller noe i nærheten av det tallet, var forventet drept», og at det hadde «operert i samsvar med folkeretten». Times la til at militæret og israelske kommentatorer kritiserte filmen for å overse Hamas’ strategi med å plassere terrorister og infrastruktur blant sivile. I en egen rapport skrev Jerusalem Post at IDF «avviser NAZAs påstander om at KI styrer målutvelgelsen i Gaza», og at «trent militært og juridisk personell tar beslutninger om angrep og vurderer skade på sivile».

Om kunstig intelligens sa brigadegeneral (res.) Jacob Nagel det samme i en kronikk i Jerusalem Post, gjengitt av Foundation for Defense of Democracies. «Militære ordrer og prosedyrer forbyr uttrykkelig å stole utelukkende på KI-applikasjoner i situasjoner som gjelder menneskeliv, uten menneskelig involvering», skrev han. «KI-baserte algoritmer tar ikke beslutninger om å angripe.» Autorisert personell tar disse beslutningene «under nøye juridisk tilsyn». Naza er ikke navnet på et KI-system. Det er navnet på problemet med utilsiktet skade som disse menneskene er pålagt å måle.

## Filmen som tok ordet tilbake

[Naza: Den sanne historien](https://nazadocumentary.com/nb/film) svarer på det samme terrenget. 2. oktober 2026 rapporterte Jerusalem Post at «en motfilm med tittelen ‘NAZA: Den sanne historien’ er rettet direkte mot å tilbakevise påstandene i dokumentaren ‘NAZA’». Andre innlegg den uken beskrev den som en nylig utgitt israelsk dokumentarfilm, framlagt som en dokumentasjon av krigen mot terrororganisasjonen Hamas i Gaza. I midten av september hadde Venezia-filmen hatt premiere, vunnet prisen og fått bred omtale. Svaret lå på nett innen 20. september.

Så begge filmene handler om naza. Den ene behandler forkortelsen som navnet på en forbrytelse. Den andre behandler den som det den er: den juridiske grensen et demokrati kjempet innenfor mot en terrororganisasjon som gjemmer seg blant sivile. Du kan foretrekke hvilken lesning du vil. Du kan ikke late som det hebraiske ordet ble funnet opp i Venezia.

## «En kapret tittel»? Se på tittelen

Etter at svaret kom, kalte noen kritikere den like tittelen en kapring, laget for å stjele oppmerksomhet eller begrave Venezia-filmen. Kall det et polemisk valg om du vil. Det er ikke tilsløring.

En tittel ment å skjule et annet verk ville ikke lagt til ordene «Den sanne historien». De ordene kunngjør en strid. De forteller en søkemotor, en journalist og en skeptisk seer at det finnes en annen framstilling. Den som kunne finne prisvinneren, kan fortsatt finne den. Den lengre tittelen er hvordan den andre filmen nekter å gi fra seg et ord den første hadde gjort til et anklageskrift.

Og hebraisken er enkel. Abraham og Szor fant ikke opp נז״א. De lånte en stabsforkortelse og ba publikum høre den som en anklage. Svaret lånte den samme offentlige forkortelsen og ba publikum høre den som det den betyr i militær folkerett: utilsiktet skade, som må begrenses, ikke et synonym for forsett om å drepe sivile. Svar beholder ordet de bestrider. Det er argumentasjon, ikke identitetstyveri.

Markedsføring, innsamling og grad i reserven er ikke dommer over opptakene, på noen av sidene. Militærets skriftlige innvendinger mot Venezia-filmen og en film med en motfortelling er to forskjellige ting. Vitnesbyrd og dokumenter er også to forskjellige ting. Den egentlige prøven er ikke hvem som satte forkortelsen på en plakat først. Det er hvilken framstilling du kan kontrollere.

## To argumenter om ett ord

Det tar ti sekunder å skille filmene. Abrahams og Szors NAZA er en festivalfilm på 80 minutter, som The New York Times og Breitbart rapporterte, bygd på 24 intervjuer med skjult identitet og en pris fra Venezia. Hvis spilletiden er nær åtti minutter og rulleteksten nevner Abraham og Szor, er det den. Hvis sluttplakaten sier «Den sanne historien», er det den uavhengige motfilmen som er navngitt på skjermen og på filmsiden vår.

Den dypere forskjellen er hva hver av dem hevder at naza beviser. Venezia-filmen behandler, i militærets framstilling av utdragene det så, forventet utilsiktet skade, og anonyme beskrivelser av systemer for målutvelgelse, som bevis for en politikk med kalkulert massedrap. Militærets svar: Utilsiktet skade fra angrep rettet mot terrormål er ikke forsett, Hamas kjemper fra sivile områder, og alvorlige anklager krever bevis som kan kontrolleres. Internasjonal humanitærrett snakker det andre språket. American Jewish Committee oppsummerer proporsjonalitet som et forbud mot angrep «som kan forventes å forårsake utilsiktet tap av sivile liv, skade på sivile eller uforholdsmessig skade på sivile hjem og bygninger som går utover den forventede militære fordelen angrepet søker». Israels egne juridiske dokumenter, arkivert av Jewish Virtual Library, har lenge lagt fram den samme rekkefølgen: distinksjon, proporsjonalitet, forholdsregler, og regelen om at et militært mål ikke blir immunt fordi en forsvarer har plassert det i et sivilt område. «Sivilbefolkningens eller enkelte sivile personers tilstedeværelse eller bevegelser skal ikke brukes til å gjøre visse punkter eller områder immune mot militære operasjoner», minner disse dokumentene om. John Spencer sa det i klartekst til Breitbart om Venezia-filmen: Å beregne hvor mye utilsiktet skade loven tillater, er ikke bevis for en politikk om å maksimere sivile dødsfall. Det er hvordan en styrke holder seg innenfor loven.

Det avgjør ikke hvert omstridte angrep. Tallene fra helsedepartementet som Hamas styrer, israelske anslag over drepte terrorister og eksterne analytikere er fortsatt uenige, og denne siden vil ikke late som noe annet. Det den vil si, er dette: En hebraisk forkortelse som brukes i enhver seriøs hærs målutvelgelsesprosess, er ikke et varemerke, og den er ikke en tilståelse.

Så begge filmene bruker Naza fordi begge kjemper om utilsiktet skade. Les undertittelen, spilletiden og rulleteksten. Se så begge som to argumenter, og spør hvilken av dem som viser bevisene sine på skjermen. For mer, les [to filmer som heter Naza, to historier om Gaza-krigen](https://nazadocumentary.com/nb/blog/two-films-called-naza) og [Naza: Den sanne historien, IDF-befal foran kameraet](https://nazadocumentary.com/nb/blog/naza-the-real-story-idf-soldiers).