# Gaza-krigen siden oktober 2023: hva som egentlig skjedde

Hvem som startet den, hva Israel satte seg som mål, hvordan Hamas kjempet fra under boligene, og hvorfor tallene fra helsedepartementet Hamas styrer, ikke er hele historien.

## Det viktigste

- Hamas’ massakre 7. oktober drepte rundt 1 195 mennesker i Israel, etter at tidlige opptellinger på over 1 400 ble justert (Jewish Virtual Library).
- Hamas-lederen Yahya Sinwar sa at gruppen hadde mer enn 500 km med tunneler; Israel kaller nettverket Gaza-«metroen» (Foundation for Defense of Democracies).
- Helsedepartementet som Hamas styrer, rapporterte mer enn 67 000 dødsfall i Gaza fram til våpenhvilen i oktober 2025, uten å skille terrorister fra sivile (Anti-Defamation League).
- Israel etterforsker sine egne styrker, blant annet ved å fjerne en offiser etter en feilaktig skyting mot redningsarbeidere i Rafah; Hamas har ikke publisert noen granskning av 7. oktober (Jewish Virtual Library).

## Hvordan krigen begynte

En ærlig framstilling av denne krigen begynner med én dato. 7. oktober 2023 brøt Hamas og allierte terrorgrupper gjennom gjerdet rundt Gaza, myrdet mennesker i israelske tettsteder og på en musikkfestival og slepte fanger tilbake til Gazastripen. Tidlige israelske opptellinger anslo de døde til mer enn 1 400. Tallene ble justert ned etter hvert som identifiseringene ble fullført. Jewish Virtual Library, som sammenstiller offisielle israelske tall, oppga senere rundt 1 195 drepte den dagen, blant dem 778 sivile, 282 soldater, 57 politifolk og 38 lokale sikkerhetsfolk, deriblant spedbarn og eldre. Rettsmedisinske team sa at noen levninger var så brent eller lemlestet at identifisering var svært vanskelig. Anti-Defamation League dokumenterte 251 mennesker tatt som gisler, blant dem barn og eldre sivile. Gisseltallene ble justert etter hvert som navn ble bekreftet.

Israel svarte med luftangrep samme dag og, i løpet av uker, med en bakkekrig. Arabiske familier i Gaza hadde ingen stemme i Hamas’ beslutning om å angripe. Hamas hadde styrt Gazastripen siden 2007, og organisasjonen etterlot dem fanget mellom sine egne terrorister og et israelsk felttog for å ødelegge Hamas’ hær. Les hver senere strid om mål, taktikk og tall med det i tankene: Hamas valgte krigen, og Hamas valgte hvor den skulle utkjempes.

## Hva Israel satte seg som mål

Israelske ledere sa åpent hva de kjempet for. I en TV-tale 9. oktober 2023 sammenlignet statsminister Benjamin Netanyahu Hamas’ metoder med ISILs og sa at gruppen ville møte samme skjebne: nederlag. Han listet opp mål som begynte med å rydde ut terrorister som fortsatt var på frifot inne i Israel, og deretter gikk over i et bredere felttog, samtidig som andre fronter ble sikret og den internasjonale støtten bevart. Senere uttalelser fra israelske tjenestemenn, og Anti-Defamation Leagues sammendrag av krigen, beskrev felttoget som rettet mot å bygge ned Hamas’ militære kapasitet og få gislene hjem. I mai 2025, da sikkerhetskabinettet godkjente planen kjent som Gideons stridsvogner, dokumenterte Washington Institute for Near East Policy de samme kjernemålene: beseire Hamas, skape en ny sikkerhetssituasjon i Gaza og befri de gjenværende gislene.

Uttalte mål er ikke bevis for resultater. De trekker likevel den linjen som betyr noe: en krig mot en terrororganisasjon, ikke mot et folk. Hamas er en terroristorganisasjon etter oppføring i USA, EU, Storbritannia, Australia, Canada, Japan og andre demokratier. Den tok Gaza fra Den palestinske selvstyremyndigheten i 2007 og har styrt Gazastripen som en militsstat. Arabere fra Gaza er ikke Hamas. Den forskjellen betyr noe fordi Hamas sørget for at kampene ville foregå inne i de tette byene der disse sivile bor.

## Kampenes hovedfaser

De første ukene var preget av luft- og artilleriangrep. I slutten av oktober 2023 rykket israelske bakkestyrker inn i det nordlige Gaza. Situasjonsrapporter fra Meir Amit Intelligence and Terrorism Information Center daterer starten på bakkeoperasjonen til 27. oktober. Anti-Defamation League dokumenterer en pause som begynte 24. november 2023, der 105 gisler, for det meste kvinner og barn, ble løslatt i etapper.

Etter pausen flyttet tyngdepunktet seg sørover. Israelske styrker konsentrerte seg om Khan Younis, Hamas’ høyborg i sør og byen forbundet med Yahya Sinwar. Kampene der pågikk gjennom vinteren og inn i våren 2024, med avdelinger fra 98. divisjon i byen fra begynnelsen av desember. Familier i Gaza som allerede hadde flyktet fra nord, ble fordrevet på nytt. I begynnelsen av mai 2024, etter måneder med uenighet med Washington og andre allierte om den humanitære prisen, innledet Israel en bakkeoperasjon i Rafah, ved grensen til Egypt. Rafah var viktig på grunn av Philadelphi-korridoren, stripen langs grensen mellom Gaza og Egypt som Hamas i årevis hadde brukt til å smugle våpen. 6. mai ba Israels forsvarsstyrker innbyggerne i det østlige Rafah om å flytte seg mot et utvidet humanitært område. Natt til 7. mai tok israelske styrker kontroll over Gaza-siden av Rafah-overgangen etter at bombekasterild fra området hadde drept fire soldater. Israel sa at hæren ga evakueringsordrer og rykket fram i faser. Kritikerne sa at ingen ordre kunne gjøre en innestengt befolkning trygg.

Kampene tok ikke slutt i 2024. En ny, kortere våpenhvile, avtalt i januar 2025 og iverksatt 19. januar, la opp til løslatelse av 33 gisler i den første fasen. Jewish Virtual Library daterer sammenbruddet av pausen til 18. mars 2025, da Israel satte i gang et overraskelsesangrep etter at Hamas, ifølge Israel, hadde brukt pausen til å ruste opp, gjenoppbygge tunneler og forberede flere angrep. Det nye felttoget fikk navnet Styrke og sverd. Senere i 2025 godkjente kabinettet Gideons stridsvogner, og i august rettet en ny offensiv, ofte kalt Gideons stridsvogner II, seg mot Hamas’ infrastruktur i Gaza by. 9. september 2025 angrep Israel Hamas’ ledelse i utlandet i Doha, der gruppens politiske ledere var samlet. Hamas sa at fem medlemmer av delegasjonen ble drept, og at de øverste lederne overlevde. I begynnelsen av oktober førte et amerikanskstøttet rammeverk til en ny våpenhvile. Anti-Defamation League dokumenterer at Hamas 13. oktober 2025 løslot de 20 gjenværende levende gislene da den første fasen av avtalen begynte.

Ingen av disse fasene var en ren «seier». Hamas’ bataljoner ble hardt rammet og mange av lederne drept, blant dem Sinwar, som ble identifisert etter en skuddveksling i Rafah 16. oktober 2024. Gruppen overlevde som idé og som en rest av geriljastyrker, og sivile i Gaza betalte for den overlevelsen med ødelagte nabolag og gjentatt flukt.

## En krig utkjempet fra under boligene

Hamas formet denne krigen under bakken. Etter kampene i mai 2021 hevdet Sinwar at Hamas hadde mer enn 500 kilometer med tunneler, og at Israel bare hadde ødelagt rundt en femtedel av dem. Israelske offiserer ga systemet tilnavnet Gaza-metroen. Foundation for Defense of Democracies beskrev sjakter og ganger brukt til å flytte våpen, lagre forsyninger, trene terrorister og holde gisler, med strøm, telefonlinjer og, etter IDFs anslag, en byggekostnad på rundt tre millioner dollar per tunnel. I mars 2024 sa det israelske militæret at det hadde ødelagt den største tunnelen det hadde funnet i det nordlige Gaza siden 7. oktober: mer enn tre kilometer lang, rundt 50 meter dyp på det dypeste, med den nærmeste sjakten rundt 400 meter fra Erez-overgangen. Tre millioner dollar per tunnel. Spør hva de pengene kunne ha bygd over bakken.

Det samme nettverket gikk under det sivile livet. Ved Rantisi-sykehuset i Gaza by sa israelske styrker at de fant våpen, tunnelsjakter og bevis for at gisler hadde vært holdt der. Ved Shifa, Gazas største sykehus, rapporterte de om en tunnelsjakt på området, våpen i en MR-avdeling og et kjøretøy fullt av våpen; amerikanske tjenestemenn sa separat at amerikansk etterretning viste at Hamas brukte sykehuset som kommandoknutepunkt. Ved Det indonesiske sykehuset i Beit Hanoun sa israelske offiserer at gjenværende terrorister fra en Hamas-bataljon gjemte seg i komplekset og skjøt derfra. Uavhengige journalister kunne ikke fritt verifisere hver israelsk påstand i sanntid. Men mønsteret var ikke nytt, og det ble ikke funnet opp for denne krigen. En tilleggsprotokoll fra 1977 til Genève-konvensjonene, sitert i Foundation for Defense of Democracies’ notat om tunnelene, slår fast at sanitetsenheter ikke skal brukes til å skjerme militære mål.

Internasjonal humanitærrett krever at en angripende styrke skiller sivile fra stridende og veier forventet sivil skade mot en konkret militær fordel. Den forbyr også å bruke sivile til å skjerme militære operasjoner. Begge pliktene ble satt på prøve hver dag i Gaza. Israel sa at hæren ga evakueringsordrer, publiserte kart over humanitære soner og åpnet korridorer. Familier i Gaza hadde ofte ikke noe trygt sted å dra. Dette er ikke en historie om enestående israelsk grusomhet, og ikke en historie om kollektiv skyld for araberne i Gaza. Det er hva som skjer når en terrorhær lagrer raketter og kommandoposter inne i en by med to millioner mennesker, og en regulær hær bestemmer at den ikke kan la den hæren bli stående.

## Dødstallene: hva de viser og hva de skjuler

Ingen seriøs framstilling hopper over de døde i Gaza. Helsedepartementet som Hamas styrer, ble verdens standardkilde. Anti-Defamation League rapporterte, med departementets tall, mer enn 67 000 dødsfall i Gaza fram til våpenhvilen i oktober 2025. Jewish Virtual Library dokumenterte departementets senere påstand om 67 183 døde kvelden før våpenhvilen, økende til 67 938 innen 15. oktober 2025. Disse tallene omfatter mennesker drept av israelsk ild, mennesker drept av feilavfyrte raketter, mennesker som døde i sammenstyrtinger, og, sier Israel, tusenvis av terrorister fra Hamas og Islamsk jihad. Departementet publiserer ingen pålitelig fordeling mellom terrorister og sivile. I en krig som denne er den utelatelsen ingen teknisk detalj. Den er hele striden. Hvorfor skulle Hamas ønske at verden fikk vite hvor mange av dens egne terrorister som inngår i totalen?

Israel har offentliggjort egne opptellinger av drepte terrorister, som utenforstående forskere ikke kan revidere i ruinene. Israelske militære dødsfall er klarere. Jewish Virtual Library, med henvisning til IDF-tall, dokumenterte 410 soldater drept i bakkekrigen fram til våpenhvilen 19. januar 2025, et tall som steg igjen da kampene ble gjenopptatt. Disse soldatene omfatter vernepliktige og reservister, mange av dem på samme alder som de unge mennene som fyller Gazas dødslister over uidentifiserte menn.

Behandle hvert runde tall med forsiktighet. Tidlige israelske opptellinger av 7. oktober var for høye, og Israel korrigerte dem. Lister fra helsedepartementet i Gaza har, ifølge kritikere av dataene, inneholdt uidentifiserte lik, personer oppført to ganger og tidvis naturlige dødsfall; departementet har selv sagt at noen registre var ufullstendige fordi sykehus ble ødelagt. CAMERA har dokumentert hvordan nyhetsbyråer tidvis har presentert disse omstridte totalene som fastslåtte fakta. Abraham Wyner, professor i statistikk ved Wharton School, hevdet at de daglige totalene steg for jevnt til å være ekte, og at den sivile andelen sannsynligvis var overdrevet. Ingenting av dette visker ut at et svært stort antall sivile i Gaza, også barn, er blitt drept. Og ingenting av det beviser påstanden, fremmet i enkelte kampanjer, om at Israel satte seg fore å ødelegge araberne i Gaza som sådan. Høye sivile tap i bykrig mot en fiende som gjemmer seg blant sivile, er et kjent og bittert mønster. Det er ikke i seg selv en juridisk konklusjon.

## Folkeretten, granskningene og folkemordsanklagen

Den juridiske striden som fulgte, framstilles ofte som om en dom allerede var avsagt. Det er den ikke. Folkemord som juridisk begrep krever et særlig forsett om å ødelegge et folk som sådan. Israels uttalte mål, fra Netanyahus tale i oktober 2023 til kabinettvedtaket om Gideons stridsvogner, var å ødelegge Hamas’ hær og styre, få gislene hjem og hindre et nytt 7. oktober, ikke å ødelegge araberne i Gaza som folk. Kritikere av departementets data påpeker at menn i stridsdyktig alder er overrepresentert i departementets egne dødslister sammenlignet med Gazas befolkning. Det mønsteret er vanskelig å forene med et felttog mot et folk som sådan.

Internasjonal humanitærrett binder begge sider. Å bruke sykehus og tette nabolag til å skjule tunneler, raketter og kommandoposter er forbudt når det gjøres for å skjerme militære operasjoner. En angripende hær må fortsatt skille sivile fra terrorister og hindre at sivil skade blir uforholdsmessig sammenlignet med den militære gevinsten. Disse reglene er vanskelige å anvende i en by der Hamas med vilje blander de to. De er ikke valgfrie, og IDF kjemper under strenge regler for maktbruk bygd på dem.

Demokratier etterforsker sine egne styrker, om enn ufullkomment. Etter at israelske soldater 23. mars 2025 ved en feil åpnet ild mot ambulanser i Rafah og drepte 15 redningsarbeidere, avsatte IDF nestkommanderende i Golani-brigadens oppklaringsavdeling og ga en brigadesjef refs, med henvisning til faglige feil og en unøyaktig rapport. Hamas publiserer ingen slike granskninger: ikke av 7. oktober, ikke av at gisler ble holdt i sivile bygninger, ikke av raketter avfyrt fra bebygde gater. Den kontrasten viser hva slags styre hver side er. Washington har også satt spørsmålstegn ved den andre sidens tall: I juni 2024 vedtok Representantenes hus i USA et endringsforslag som ville forby utenriksdepartementet å sitere tapstall fra det Hamas-kontrollerte helsedepartementet.

## Hvor Hamas er i historien

Krigen som begynte 7. oktober 2023, er flere historier på én gang. En massakre og en massebortføring som Israel hadde full rett til å svare på. Et felttog med det uttalte målet å ødelegge en terrorhær, ikke en nasjon. En tunnelkrig som Hamas valgte å utkjempe under boliger og sykehus. En sivil katastrofe der omfanget er reelt og regnskapet omstridt. Og en juridisk kampanje der folkemordsanklagen er ropt høyt uten noe funn om at Israel satte seg fore å ødelegge araberne i Gaza. Hvis noen tilbyr deg en enkel tegneserieversjon av denne krigen, spør hvor Hamas er i den.

Se offiserenes egen beretning om krigen i [Naza: Den sanne historien](https://nazadocumentary.com/nb/film). Les så [hvordan Israel tar Hamas-terrorister i Gaza som mål](https://nazadocumentary.com/nb/blog/how-israel-targets-terrorists-in-gaza) og [anklagen om folkemord](https://nazadocumentary.com/nb/blog/the-genocide-claim).